
Bøffellær: Hvilket dyr, og hvordan det skiller seg fra storfelær
Bøffelskinn kan komme fra to ulike dyr, alt etter hvem som bruker ordet. Forvirringen ligger i selve betegnelsen.
I det meste av verden betyr det vannbøffel, et tamdyr som holdes over store deler av Asia. Nesten alt bøffelskinn i kommersiell handel kommer derfra. I Nord-Amerika betyr det ofte amerikansk bison, som i dagligtale har blitt kalt «buffalo» i to hundre år uten å være en bøffel.
Står det bare «buffalo» på etiketten, uten flere opplysninger, er vannbøffel det mest nærliggende svaret.
Hva er bøffelskinn?
Bøffelhud er tykkere og har grovere narv enn kuskinn, med en tydelig, ujevn kornet struktur som er dyrets egen og ikke presset inn. Fiberstrukturen er tettere og grovere.
Det gir skinnet en særegen karakter: solid i hånden, røft i uttrykket og vanskelig å forveksle med glatt kalveskinn.
Bøffelskinn sammenlignet med kuskinn
| Vannbøffel | Amerikansk bison | Ku | |
|---|---|---|---|
| Narv | Tydelig, ujevn og naturlig | Dyp og strukturert | Finere og jevnere |
| Tykkelse | Tykkere | Tykk | Finnes i mange tykkelser |
| Fibertetthet | Tett og grov | Tett | Jevn og finere |
| Karakter | Røff | Røff, men myk i hånden | Forfinet og allsidig |
| Tilgjengelighet | God | Begrenset, hovedsakelig i Nord-Amerika | Bransjestandard |
| Egner seg best til | Tyngre varer, arbeidsvesker, belter | Tradisjonelle varer, mykere vesker | Nesten alt |
I praksis handler forskjellene om to ting.
Bøffelskinn er tykkere og grovere. Det passer til varer der tyngde og robusthet er ønsket, men er mindre egnet til fint arbeid som krever tett narv og rene, brettede kanter.
Kuskinn er jevnere og lettere tilgjengelig i langt flere tykkelser og overflatebehandlinger. Derfor er det fortsatt førstevalget for strukturerte skinnvarer.
Ingen av dem er bedre. De er ulike materialer for ulike formål.
Bisonskinn sammenlignet med kuskinn
Bisonskinn verdsettes for den dype, naturlige strukturen og en mykere følelse i hånden enn utseendet tilsier. Det er uvanlig, produseres i begrenset omfang og prises deretter.
Sammenlignet med kuskinn bytter man jevnhet mot karakter. Bison gir en særegen narv og knapphet. Kuskinn gir ensartethet, tilgjengelighet og langt flere valg av tykkelse og finish.
Okse, storfe og andre betegnelser
Storfehud er en samlebetegnelse som omfatter ku, okse, kalv og bøffel. Når en etikett bare sier «bovine leather», forteller den deg dyrefamilien og ikke noe mer.
Okse viser til kjønn, ikke art, og forskjellen har betydning: Oksehuder er tykkere og grovere enn kuhuder, med kraftigere narv rundt hals og skuldre.
Kuhud betyr egentlig huden fra en voksen hunn. I vanlig bruk er ordet blitt en generell betegnelse for skinn fra storfe.
Hvordan bøffelskinn eldes
Den kraftige naturlige narven er tilgivende på samme måte som preget kornet skinn er laget for å være: De opphøyde partiene tar slitasjen, slik at skraper og riper forsvinner inn i strukturen.
Tykkelsen gjør skinnet slitesterkt, men begrenser også hva man kan gjøre med det. Fine, brettede kanter og tette sømmer er vanskeligere å utføre i tykk hud. Det er en av grunnene til at bøffelskinn oftere brukes til røffe varer enn til strukturerte dokumentmapper.
Når bøffelskinn er vegetabilsk garvet og anilinbehandlet, utvikler det patina som annen hud med de samme egenskapene. Den dype narven gjør endringen særlig synlig.
Videre lesning
Skinntyper · Vachetta-skinn · Patina i skinn · Kornet skinn · Soppskinn









