Anilinlær: Hva det er, og hvordan du kjenner det igjen

Anilinskinn farges med gjennomsiktige fargestoffer som trekker gjennom huden, og får deretter være i fred. Ingen pigmentlag. Ingen ugjennomsiktig overflatebehandling. Overflaten du berører, er selve skinnet, med sin egen narv og sine naturlige merker fortsatt synlige.

Det er skinnets mest åpne og minst tilgivende overflatebehandling, og den eneste som tillater patina å dannes.

Hva er anilinskinn?

Ordet beskriver hvordan skinnet er farget, ikke hva slags skinn det er. Anilinfarger er løselige og gjennomsiktige. I stedet for å dekke huden trenger de inn i den og farger fibrene gjennom hele tykkelsen, samtidig som narvmønsteret forblir synlig.

Anilin er dermed den tredje måten å beskrive skinn på, ved siden av to andre som ofte forveksles med den. Fullnarvet skinn, top grain-skinn og spaltskinn forteller hvilket lag av huden som er brukt. Ryggstykket, skulderen og buken forteller hvilken del av dyret det er skåret fra. Anilin, semianilin og pigmentert forteller hvordan overflaten er farget og forseglet.

Et skinn er alle tre tingene samtidig. Vårt er fullnarvet, fra kjernen av hudens to ryggstykker, og anilinfarget.

Anilin, semianilin og pigmentert

Utviklingen er en enkel avveining mellom åpenhet og beskyttelse. Hvert pigmentlag gir mer motstandskraft, men mindre kontakt med skinnet.

Patina er den ene raden uten mellomting. Det er verdt å forklare hvorfor, siden semianilin ligger mellom de to andre på alle andre mål.

Semianilin beskrives ofte som noe som utvikler litt patina, eller gjør det langsommere. Det gjør det ikke. Et pigmentlag, hvor tynt det enn er, ligger over overflaten. Lyset når ikke tanninene gjennom det, og hånden når ikke narven. Reaksjonen som gir patina, har enten tilgang til skinnet eller ikke. Et tynt belegg er fortsatt et belegg.

På dette ene området finnes dermed bare to tilstander. Anilinbehandlet, fullnarvet og vegetabilsk garvet skinn kan utvikle patina. Alt annet kan det ikke.

Og hva med kvalitetsgradene?

Den siste setningen inneholder en betingelse som fortjener en forklaring: Anilin alene er ikke nok.

Skinn graderes etter hvilket lag av huden det er skåret fra. Øverst er fullnarvet skinn, der hudens egen ytterflate er bevart. Deretter kommer top grain-skinn, der overflaten er slipt ned og behandlet på nytt, så spaltskinn fra laget under narven, og til slutt bundet skinn, der skinnfibre er festet til et underlag. Graden er bestemt før noen farge velges.

Anilin kan brukes på alle disse. Et spaltskinn kan anilinfarges. Det kan også top grain-skinn. Ingen av dem vil likevel utvikle patina, fordi overflaten som reagerer på lyset, er fjernet eller aldri var der. Anilin er behandlingen som tillater reaksjonen; fullnarvet skinn gir overflaten den kan skje på.

Det er verdt å forstå kvalitetsgradene ordentlig før man velger ut fra overflatebehandling alene. Vår guide til skinnets kvalitetsgrader går grundigere inn på dem.

Er anilinskinn ekte skinn, og er det god kvalitet?

Det er ekte skinn, og kommer vanligvis fra de bedre hudene. Grunnen er enkel, og motsatt av det mange antar.

Anilin skjuler ingenting. Hvert arr, brennmerke, insektbitt og hver vekstlinje forblir synlig, fordi ingen pigmenter dekker dem. Et garveri kan bare selge en hud som anilinskinn dersom huden er god nok til å vises frem. Pigmenterte overflater finnes delvis for å gjøre svakere huder brukbare.

En anilinoverflate får altså lettere merker enn en pigmentert overflate, samtidig som skinnet under vanligvis er bedre. Begge deler er sanne. Å forstå det er forskjellen mellom å bli skuffet over anilinskinn og å velge det med åpne øyne.

Slik kjenner du igjen anilinskinn

1. Legg en liten vanndråpe på et lite synlig sted. På anilinskinn blir området mørkere, og vannet trekker inn i løpet av ett til to minutter før det tørker tilbake. På pigmentert skinn legger dråpen seg på overflaten.
2. Se etter variasjon over hele stykket. Anilinfargen skifter svakt fra område til område fordi huden selv varierer. Pigmentert farge er jevn overalt.
3. Se etter naturlige merker. Tilhelede arr, rynker og en fin, åpen narv. Slike merker er det tydeligste tegnet, og fullstendig fravær på et stort stykke bør vekke spørsmål.
4. Riss lett med en negl på et skjult sted. Anilinskinn får et svakt lysere merke som kan gnis bort med varmen fra hånden. En pigmentert overflate viser enten ingenting eller en ripe i belegget som ikke glir inn igjen.
5. Se på narven i skrått lys. Naturlig narv gjentar seg aldri nøyaktig; et preget mønster gjør det.

Å leve med anilinskinn

Det som gjør anilinskinn vakkert, gjør det også krevende. Det finnes ingen barriere, så skinnet får merker og reagerer på omgivelsene.

Det vil få merker. Vannflekker, skraper og små flekker setter spor. På et vegetabilsk garvet anilinskinn som er godt fettbehandlet, kan små skrapemerker arbeides bort med varme og lett trykk. Det som blir igjen, går inn i overflaten fremfor å ligge oppå den.

Det vil skifte farge. Lys gjør fargen dypere. Dette er ikke falming i betydningen tap. Det er tanninene som reagerer, og begynnelsen på en patina.

Det vil ikke være ensartet. To stykker fra samme hud vil være ulike, og gjenstanden blir raskere mørk der den berøres. Ujevnheten forteller om bruken og kan ikke fremstilles kunstig.

Unngå langvarig direkte sollys og hold skinnet unna varmeovner. Vanlig dagslys er det du ønsker.

Videre lesning

Skinntyper · Patina i skinn · Vachetta-skinn · Nappaskinn · Skinnpleie og oljer